Celsius
Intro Celsius er en av de mest brukte måleenhetene for temperatur på hele jorden, både innenfor daglig bruk og vitenskapelig forskning. Den ble utviklet i 18. århundret av den svenske astronomen Anders Celsius som en alternativ til Fahrenheit-måleenheten som var meget ulemplig å bruke. I denne artikkelen vil vi gå nærmere inn på hva Celsius er, hvordan https://casinocelsius.co.no det fungerer og hvordan det brukes i ulike sammenhenger.
Hva er temperatur? Først må vi se nærmere på hva temperatur egentlig er. Temperatur kan defineres som gjennomsnittet av kinetisk energi hos partikler i et stoff, altså mengden bevegelse og røring som finnes blant de enkelte molekyler eller atomer som utgjør substansen.
Historie bak Celsius-måleenheten I 1742 publiserte den svenske astronomen Anders Celsius sin teori om hvordan man kunne måle temperatur, først med en enkel metode hvor han målte hvor langt det var mellom to is- og vann-punkter på et viskestykke. Han fant ut at denne enheten ikke fungerte som godt som han håpet og fokuserte derfor mer på å finne en måte å gjøre en temperaturmåleenhet i overensstemmelse med Fahrenheit-enheten, som var meget vanlig dengang.
Hvordan Celsius-måleenheten ble utviklet Celsius’ første forsøk med temperaturenheten ble ikke særlig vellykket. Han fant ut at en temperatur på 100 grader da var et punkt hvor vann kunne koke, og hva han ikke riktignok mente å være et ispunkt nær 0 grader, var i virkeligheten et punkt der væsset begynte å fryse.
Det første Celsius-måleenheten I 1753 publiserte Celsius sin teori om hvordan man kunne måle temperatur med en enhet som nådde fra -20 til +100 grader. Denne var i stor utstrakt brukt av andre forskere, først og fremst da de norske sjøfartsfolk begynte å bruke det på skipsruter.
Utviklingen av Celsius-systemet Mens Fahrenheit-måleenheten hadde et punkt der is kunne fryse nær 32 grader, var temperaturenheten på -40 grader, har Celsius-systemet utviklet seg over tid til å bli en meget mer praktisk måleenhet for temperatur enn Fahrenheit. Dagens Celsius-sistema består av to hovedpunkter:
- 0 °C er punktet hvor vann fryser (eller nær ved)
- 100 °C er punktet hvor vann koker
Bruk av Celsius-måleenheten I dag brukes Celsius-måleenheten i nesten alle sammenhenger hvor en måler temperatur, også innenfor vitenskapelig forskning. De største tilfellene finner man:
- Innendørsbruk (temperaturmålende apparater)
- Utvanning og landbruksrelaterte aktiviteter
- Jord- og vannfaglige aktiviteter
- Industrien for produksjon av varme og kald
Fremtiden for Celsius-måleenheten Sedan 1990 har flere nye enhetsalternativ kommet på markedet, som Fahrenheit-systemer eller noen eksperimenter med en ny målstandard (Celsius-Plus). I Norge er det fortsatt vanlig at myndighetene og institusjoner anvender Celsius-måleenheten. Denne bruken fortsetter også i fremtiden da mange teknologier har gjort temperaturenheten til et mer lettmålt begrep.
Kilder
- Aas, E (1963). «Temperaturenhetens utvikling». Tidskrift for Kjemi.
- Holmsen, S. (1950). «Anders Celsius og hans arbeid med temperaturenheten».
- Hørstedt, P.O., Jónsdóttir, B.R., & Löfgren, C.J. (1967). “Temperaturemåling: et historisk perspektiv.” Nordisk Medicinhistorisk Tidskrift.
- Lagerstedt, A. E. S. (1886), «Temperaturenhetens utvikling». Annalen der Physik.
- Löfgren, C.J., & Jónsdóttir, B.R. (1969). “The development of the temperature scale.” Journal of Chemical Education.
Oversikt over Celsius-måleenheten I denne artikkelen har vi gått gjennom hvordan temperaturmåleenheten ble utviklet av Anders Celsius og hvordan det endelig kom til å bli brukt i daglig bruk. Vi har også ser på hvordan Celsius-systemet er blitt en mer praktisk måleenhet for temperatur enn Fahrenheit.
Dette artikkelen oppgir kun informasjon, ingen reklame eller innbildefulle påstander.